”Til nå har mennesket vært opp mot naturen, fra nå av vil han være opp mot sin egen natur.”
–Dennis Gabor, Finne opp Fremtiden 1964
Havnivået stiger, tørke sprer seg, vinteren er kaldere, sommeren er varmere, is- kapper smelter og klimaet er generelt ute av kontroll. Det er fugleinfluensa, svineinfluensa, bier forsvinner, og insekter konsumerer hele skogområder. Riktignok tipper jorden mer og mer ut av balanse.
President Obamas rådgivere for vitenskap og teknologi advarer om at hvis ikke USA og andre land handler raskt nok til å stanse klimaendringer, vil endringer som forskere refererer til som “vippe punkt” skje.
- Jorden kan være så nærme som 6 år fra tapet av arktisk sommer- is, og det har potensialet til å endre klimaet på uforutsette måter.
- Frigjøring av frossen matengass fra tinende permafrost i Sibir.
- Flere og større skogbranner over hele verden.
Obamas rådgivere har også advart om alvorlig tørke og økning av havnivået. Situasjonen er så alvorlig at John Holden, Obamas sjefs-vitenskaps-rådgiver, foreslo å vurdere å “skyte svovelpartikler i den øvre atmosfæren,” for å kunstig avkjøle atmosfæren.
Men hvordan nådde jorden en slik tilstand? Vi ønsker å tilby en annen tilnærming for å svare på dette spørsmålet, en som omhandler roten av problemet, snarere enn dens manifestasjoner.
Balanse og gjensidighet
For å forstå hvorfor jorden tipper ut av balanse, så la oss se på begrepet “Natur”. Det første bildet som kommer opp ved tanken på natur kan være trær, landskap eller dyr. Disse er alle deler av naturen, men er kun elementer av et mye bredere system. Et bredere perspektiv avslører at naturen er langt mer enn planter, dyr og fjell. Naturen er et reguleringssystem som er ansvarlig for riktig funksjonalitet og trivsel for alle sine parter. Dette regelverket omfatter hele virkeligheten og jobber for å bringe alle sine parter til balanse og harmoni.
Hvis vi isolerer elementer i naturen og studerer dem hver for seg vil de synes for oss som om de fungerer uavhengig av hverandre. Men hvis vi ser på deres funksjonalitet i hele systemet, vil vi se at hvert element frasier selv-interesse for å bidra til å skape et harmonisk system, der vi alle arbeider for et felles gode.
Et fugleperspektiv på naturen avslører at dette regelverket gjelder for hver av naturens elementer. Det er en kropp bestående av utallige organer, harmoni mellom dem muliggjør kontinuitet for alt liv.
En maurkoloni består av millioner av maur, som fungerer i perfekt samklang. Men kolonien er bare en del av en rekke andre elementer, som ofte synes konkurrerende, som sammen danner et balansert økosystem.
Eksempler på fascinerende samarbeids-relasjoner i naturen florerer: bier pollinerer blomster, gribber spiser kadaver rovdyr legger igjen, gjødselbier som lever av andre dyrs avføring, etc…
Så har vi mennesket. Eksempler på hvordan mennesker misbruker naturen er så utbredt at det virker overflødig å nevne dem. Det er faktisk ganske trygt å si at det ikke finnes et eneste område med menneskelig engasjement, der vi ikke vipper naturen ut av balanse.
The Missing Link
En løve jakter på en sebra for å fylle magen sin, mens mennesket nyter sin overlegenhet over andre. Den menneskelige rase er den eneste skapningen som ønsker å utnytte miljøet til fordel for seg selv. Vi tar aldri til takke med hva vi har, vi tar fra miljøet langt mer enn hva vi egentlig trenger, og vi tar glede i andres smerte.
I bunnen av menneskelig sosial adferd står egoet, som alltid foretrekker egeninteresse fremfor det delte felles gode. Enten vi er klar over det eller ikke, er vi en del av naturen, og det faktum at vi føler at vi er “over” naturen setter oss i en prekær situasjon. Hvis vi ønsker å hjelpe oss selv, må vi begynne med den eneste årsaken som bryter med naturens balanse: oss.
Praktiske tiltak
1) Sett i forhold til jorden
Vi må vise mer hensyn til jorden, forstå at vi lever på en liten planet, og at vi alle er avhengig av hverandre. Vi har ikke en annen jordklode å drive, når vi har brukt og forurenset denne til punktet der det er ingen vei tilbake, så nå må vi oppføre oss med den forståelse at hvis vi ikke opptrer ansvarlig, vil ikke våre barn ha noe sted å leve.
2) Menneskelige forhold
Demping av CO2 utslipp og resirkulering for å hjelpe jordens økologi, er viktige og verdige handlinger vi må ta. Likevel, i vår nåværende selvsentrerte sinnstilstand, er de like effektive som aspirin mot kreft. Disse tiltak kan få oss til å føle oss bedre for et øyeblikk, men de løser ikke det sanne problemet.
Bare når vi endrer menneskelige relasjoner vil vi begynne å gjenopprette naturens totale balanse. Hvis vi husker på, at vår egoisme er det eneste elementet i verden, som er ute av balanse, vil vi heller ikke glemme at det er det eneste elementet vi trenger å reparerere.
For å løse dette, må vi kultivere pedagogiske programmer som fremmer gjensidig hensyn, likestilling, og viktigst av alt: forståelse for naturen generelt og menneskets natur i særdeleshet. Vi må styrke utdanningsinstitusjonen, for å sette i gang disse programmene i hvert land over hele verden, gjennom en samordnet global innsats. Infrastruktur og institusjoner som trengs for å indusere denne endringen, eksisterer allerede. Vi må rett og slett bestemme sammen, at vi ønsker at det vil skje.
Når vi skaper relasjoner av gjensidig omtanke og omsorg, vil vi være i samklang med naturen, og dermed snu den nåværende nedadgående spiralen av menneskeheten, inn i en lys fremtid med harmoni og fred.