Er du fanget i den nåværende fremgang av menneskeheten?
Historien viser at våre liv endres fra generasjon til generasjon. Tidligere levde folk i små byer og landsbyer. De jobbet og bodde på samme sted, og reiste sjeldent. I dag jobber folk på et sted og bor på et annet, reiser mye rundt på forretnings reiser, eller ferie. Folk flytter langt oftere, og er ikke begrenset til å tilbringe sitt liv på ett sted. Alt har blitt dynamisk, og kan endres.
Alle som ble født første halvdel av det forrige århundret og lever i dag, kan se hvordan verden har endret seg. I motsetning til alle andre deler av naturen, dyr og planter, som så vidt endrer seg i løpet av århundrer, viser hver eneste menneskelige generasjon en betydelig utvikling på alle områder.
Dette reiser spørsmål: Hvorfor endres vi fra generasjon til generasjon? Er det ikke nok å bli født og bringe arten videre som før? Hva er hensikten med alle endringer og denne utviklingen?
Her er årsaken til hvorfor mennesker endres fra generasjon til generasjon
Selv om vi ikke kan se behovet for menneskelig utvikling eller retningen, kan vi observere hvordan vi vokser. Vi ser at en nyfødt baby må vokse for å kunne leve et godt og oppfyllende liv som voksen, for å oppfylle hans eller hennes ønsker, endre hans eller hennes liv, få barn og testamentere til dem alle eiendeler de anskaffet seg gjennom livet. Deretter fortsetter barna foreldrenes liv. På en måte er de forlengelse av deres liv. Men, for å oppnå alt dette, må babyen vokse og oppnå kunnskap, styrke og oppfatninger, som gjør det mulig å forstå livet, og oppnå sine mål.
Kanskje vi også er slik. Kanskje vi kan sammenligne ti tusener av år med evolusjon til en enkelt persons liv, der hvert trinn i utviklingen er som enda en fase i barnets vekst.
Vi vet hvordan barna utvikler seg og hvordan gi dem det de trenger, f.eks spill og øvelser. Deretter introduserer vi dem til et samfunn som vil videre utvikle dem. Men akkurat som for oss, vet vi ikke selv på hvilken måte vi utvikler oss. Dette er grunnen til at vi ikke legger merke til utviklingen av våre ønsker, men vurderer deres utvikling tilfeldig.
Vi vet tilsynelatende ingenting om våre barn. Hvordan vokser et barn? Det utviklet seg ved en tilfeldighet. Deres driv er ikke nok til å fremme ting de trenger som mennesker, da vår verdens natur, stammer fra det animerte nivå. Derfor gir vi dem kunnskap, opplevelser, trening, musikk, utdanning osv.. Sagt på en annen måte så gir vi dem det menneskelige nivå, det “snakkende” nivå, så de kan vokse opp i den verden vi har skapt for dem.
Stopp misforståelsen for økningen av ulykkelighet på ett minutt
Mens menneskeheten utvikler seg fra generasjon til generasjon, finnes det ingen som sørger for at de utvikler seg riktig. Følgelig blir hver mer utviklede generasjon mer ulykkelige, og føler seg enda mer mangefulle og tomme.
Ja, vi har nådd verdensrommet, sendt romskip til Mars og landet på månen, men ingen er begeistret over disse prestasjoner mer, da vi tar dem for gitt. Vi kan gjøre neste hva som helst på jorden, men hva med oss? Vi vet ikke engen hvordan vi skal oppføre oss for å være lykkelige. Vi befinner oss i en dyp krise, familier faller fra hverandre, skilsmisse statistikken er på topp, barna lider, foreldre lider og samfunnet lider fra terrorisme og narkotika. Hvor er vår glede og lykke?
Depresjon er den vanligste lidelse i verden. Hvis vi tenker på menneskeheten som en baby, ser det ut til at vi ikke har så gode foreldre som tar vare på oss på en skikkelig måte.
Ha kunnskap om menneskeheten du kan være stolt av
Hvis vi undersøker naturen, vil vi se at den har stor bekymring for riktig utvikling av hvert element. Vi, som foreldre har kjærlighet for våre barn, vi ønsker å gi dem det beste. Vi vier våre liv til det, og utvikler alle typer systemer. Hele verden fungere i grunn kun for å fremme våre barn, så de kan ha et bedre liv.
Men vi lykkes ikke, selv om naturen har gitt oss alle midler for å gjør det.
Naturen har gitt oss kjærlighet, som vi foruten, ikke ville ha brydd oss om barna våre, da vår kjærlighet for dem er instinktiv, på samme måte dyr elsker sitt avkom. Med andre ord, pleier naturen utviklingen for alle elementer og skapning på en spesiell måte. Naturen presser dem til å gro trygt og godt, Selv om naturen gir foreldre instinktiv kjærlighet for barna, og tvinger dem til å ta vare på dem, feiler vi mennesker fortsatt med å gi barna et godt og sikkert liv.
Hvis vi undersøker frukten på et tre, vil vi se at den i utgangspunktet kan virke ubehagelig, og ikke velsmakende i det hele tatt. Men etterhvert som den vokser og modnes, blir den vakker, duftende og deilig.
Kanskje også vi er som frukt på et tre, og må gjennomgå lignende former for utvikling, som enda må modnes. Kanskje er vi som et grønt, hardt og surt eple, som ingen vet at vil vokse til en vakker frukt, med mindre vi vet det av erfaring.
Det samme skjer med mennesker. Det tar minst 20 år før et barn vokser opp, og er klar for livet som voksen og i stand til å lære og implementere kunnskap, og “sette sitt merke i verden.”
Vi kan derfor konkludere med at vår utvikling er gradvis, likt en frukt som smaker vondt i begynnelsen, men til slutt vokser seg søt og velsmakende. Dess lengre og flere stadier den krever for utvikling, jo mer kompleks vil det endelige resultatet bli, og jo større prestasjoner.
Fra generasjon til generasjon utvikler vi oss som en enkelt skapning, som befinner seg tidlig i utviklingen. Det er derfor vi ser så bitter og mislykket ut. Men ved enden av vår utvikling, er vi garantert å være søte og sunne.
Her er naturens metode for å oppnå et vidunderlig liv
Av fire nivåer av virkelighet; uorganisk, organisk, animert og menneskelig, befinner den menneskelige arten seg på toppen. Mennesket er på toppen av skaperverket. Dette er grunnen til at utviklingen hans er den lengste, og stadiene han gjennomgår, fra begynnelse til slutt, er så ekstreme at den endelige versjonen vil virke som en helt annen art, fra den opprinnelige.
Hvis vi så eplet i en tidlig fase av utviklingen, ville vi tro at det er helt ubrukelig. Det er bare til slutt vi ser naturens store visdom, i å utvikle eplet til en så vakker og deilig frukt.
I følge loven om utvikling, er også vi under det samme utviklingsmønster, og formålet med vår utvikling er utvilsomt å bringe oss til en god, sunn, søt og perfekt tilstand.
Hva kan denne perfekte tilstanden være? Hvis naturen gradvis utvikler oss slik at vi i hver generasjon, skaffer oss flere opplevelser og flere oppfatninger, erverve mer og mer av innholdet i skapelsen, hever oss over, og blir i stand til å absorbere og styre det, da vil vår endelige utvikling virkelig oppnå den høyeste grad av virkelighet.
Ved å gjøre våre siste utviklingsstadier bevisste, kan vi bli helt klar over, ikke bare vår egen natur, men også hele skapelsens system, og bli dens partner.
Skrevet av Dr. Michael Laitman
Michael Laitman er en global tenker dedikert til å generere et transformativt skifte i samfunnet gjennom en ny global utdannelse, som han ser på som nøkkelen til å løse de mest presserende spørsmålene i vår tid. Han er grunnlegger av ARI Instituttet, professor i ontologi og doktorgrad i filosofi, MS i medisinsk kyberteknikk. Du finner han på Google+, YouTube og Twitter.