Obamas r\u00e5dgivere har ogs\u00e5 advart om alvorlig t\u00f8rke og \u00f8kning av havniv\u00e5et. Situasjonen er s\u00e5 alvorlig at John Holden, Obamas sjefs-vitenskaps-r\u00e5dgiver, foreslo \u00e5 vurdere \u00e5 \u201cskyte svovelpartikler i den \u00f8vre atmosf\u00e6ren,\u201d for \u00e5 kunstig avkj\u00f8le atmosf\u00e6ren.<\/span><\/p>\nMen hvordan n\u00e5dde jorden en slik tilstand? Vi \u00f8nsker \u00e5 tilby en annen tiln\u00e6rming for\u00a0\u00e5 svare p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let, en som omhandler roten av problemet, snarere enn dens manifestasjoner.<\/p>\n
<\/p>\n
Balanse og gjensidighet<\/strong><\/p>\nFor \u00e5 forst\u00e5 hvorfor jorden tipper ut av balanse, s\u00e5 la oss se p\u00e5 begrepet \u201cNatur\u201d. Det f\u00f8rste bildet som kommer opp ved tanken p\u00e5 natur kan v\u00e6re tr\u00e6r, landskap eller dyr. Disse er alle deler av naturen, men er kun elementer av et mye bredere system. Et bredere perspektiv avsl\u00f8rer at naturen er langt mer enn planter, dyr og fjell. Naturen er et reguleringssystem som er ansvarlig for riktig funksjonalitet og trivsel for alle sine parter. Dette regelverket omfatter hele virkeligheten og jobber for \u00e5 bringe alle sine parter til balanse og harmoni.<\/span><\/p>\nHvis vi isolerer elementer i naturen og studerer dem hver for seg vil de synes for oss som om de fungerer uavhengig av hverandre. Men hvis vi ser p\u00e5 deres funksjonalitet i hele systemet, vil vi se at hvert element frasier selv-interesse for \u00e5 bidra til \u00e5 skape et harmonisk system, der vi alle arbeider for et felles gode.
\n<\/span><\/p>\nEt fugleperspektiv p\u00e5 naturen avsl\u00f8rer at dette regelverket gjelder for hver av naturens elementer. Det er en kropp best\u00e5ende av utallige organer, harmoni mellom dem muliggj\u00f8r kontinuitet for alt liv. <\/span><\/p>\nEn maurkoloni best\u00e5r av millioner av maur, som fungerer i perfekt samklang. Men kolonien er bare en del av en rekke andre elementer, som ofte synes konkurrerende, som sammen danner et balansert \u00f8kosystem.<\/p>\n
Eksempler p\u00e5 fascinerende samarbeids-relasjoner i naturen florerer: bier pollinerer blomster, gribber spiser kadaver rovdyr legger igjen, gj\u00f8dselbier som lever av andre dyrs avf\u00f8ring, etc\u2026<\/span><\/p>\nS\u00e5 har vi mennesket. Eksempler p\u00e5 hvordan mennesker misbruker naturen er s\u00e5 utbredt at det virker overfl\u00f8dig \u00e5 nevne dem. Det er faktisk ganske trygt \u00e5 si at det ikke finnes et eneste omr\u00e5de med menneskelig engasjement, der vi ikke vipper naturen ut av balanse. <\/span><\/p>\nThe Missing Link<\/strong><\/p>\nEn l\u00f8ve jakter p\u00e5 en sebra for \u00e5 fylle magen sin, mens mennesket nyter sin overlegenhet over andre. Den menneskelige rase er den eneste skapningen som \u00f8nsker \u00e5 utnytte milj\u00f8et til fordel for seg selv. Vi tar aldri til takke med hva vi har, vi tar fra milj\u00f8et langt mer enn hva vi egentlig trenger, og vi tar glede i andres smerte.<\/span><\/p>\nI bunnen av menneskelig sosial adferd st\u00e5r egoet, som alltid foretrekker egeninteresse fremfor det delte felles gode. Enten vi er klar over det eller ikke, er vi en del av naturen, og det faktum at vi f\u00f8ler at vi er \u201cover\u201d naturen setter oss i en prek\u00e6r situasjon. Hvis vi \u00f8nsker \u00e5 hjelpe oss selv, m\u00e5 vi begynne med den eneste \u00e5rsaken som bryter med naturens balanse: oss.<\/span><\/p>\nPraktiske tiltak<\/strong><\/p>\n1) Sett i forhold til jorden<\/span><\/p>\nVi m\u00e5 vise mer hensyn til jorden, forst\u00e5 at vi lever p\u00e5 en liten planet, og at vi alle er avhengig av hverandre. Vi har ikke en annen jordklode \u00e5 drive, n\u00e5r vi har brukt og forurenset denne til punktet der det er ingen vei tilbake, s\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 vi oppf\u00f8re oss med den forst\u00e5else at hvis vi ikke opptrer ansvarlig, vil ikke v\u00e5re barn ha noe sted \u00e5 leve.<\/span><\/p>\n2) Menneskelige forhold<\/span><\/p>\nDemping av CO2 utslipp og resirkulering for \u00e5 hjelpe jordens \u00f8kologi, er viktige og verdige handlinger vi m\u00e5 ta. Likevel, i v\u00e5r n\u00e5v\u00e6rende selvsentrerte sinnstilstand, er de like effektive som aspirin mot kreft. Disse tiltak kan f\u00e5 oss til \u00e5 f\u00f8le oss bedre for et \u00f8yeblikk, men de l\u00f8ser ikke det sanne problemet. <\/span><\/p>\nBare n\u00e5r vi endrer menneskelige relasjoner vil vi begynne \u00e5 gjenopprette naturens totale balanse. Hvis vi husker p\u00e5, at v\u00e5r egoisme er det eneste elementet i verden, som er ute av balanse, vil vi heller ikke glemme at <\/span>det\u00a0<\/span><\/i>er det eneste elementet vi trenger \u00e5 reparerere.<\/p>\nFor \u00e5 l\u00f8se dette, m\u00e5 vi kultivere pedagogiske programmer som fremmer gjensidig hensyn, likestilling, og viktigst av alt: forst\u00e5else for naturen generelt og menneskets natur i s\u00e6rdeleshet. Vi m\u00e5 styrke utdanningsinstitusjonen, for \u00e5 sette i gang disse programmene i hvert land over hele verden, gjennom en samordnet global innsats. Infrastruktur og institusjoner som trengs for \u00e5 indusere denne endringen, \u00a0eksisterer allerede. Vi m\u00e5 rett og slett bestemme sammen, at vi \u00f8nsker at det vil skje.<\/span><\/p>\n
N\u00e5r vi skaper relasjoner av gjensidig omtanke og omsorg, vil vi v\u00e6re i samklang med naturen, og dermed snu den n\u00e5v\u00e6rende nedadg\u00e5ende spiralen\u00a0av menneskeheten, inn i en lys fremtid med\u00a0harmoni og fred.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
\u201dTil n\u00e5 har mennesket v\u00e6rt opp mot naturen, fra n\u00e5 av vil han v\u00e6re opp mot sin egen natur.\u201d \u2013Dennis Gabor, Finne opp Fremtiden 1964 Havniv\u00e5et stiger, t\u00f8rke sprer seg, vinteren er kaldere, sommeren er varmere, is- kapper smelter og…<\/span><\/p>\nRead more ›<\/a><\/div>\n<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"categories":[19],"tags":[],"class_list":["post-532","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-artikler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.michaellaitman.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/532","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.michaellaitman.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.michaellaitman.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.michaellaitman.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.michaellaitman.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=532"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.michaellaitman.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/532\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":699,"href":"https:\/\/www.michaellaitman.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/532\/revisions\/699"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.michaellaitman.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=532"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.michaellaitman.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=532"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.michaellaitman.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=532"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}